Er det virkelig MULIG?!
Hei bloggere og lesere! :)
Nå er det nesten sånn at jeg ikke tørr å røre meg utenforr huset..
Så vidt jeg tørr å blogge!
Jeg har så humørsvigninge nå, at jeg tror det sier PANG snart!
Jeg spiller jo et litt artig spill på facebook, så viste jeg Lars Olav det.
Og han likte det! :) Bra tenkte jeg, helt til han er bedre enn meg i det OG!
Er der virkelig INGENTING jeg er bedre enn han i, enn å synge?!
Virkelig??
Han får til det han vil, han får til det jeg vil, og nå snakker jeg ikke bare om fb-spillet altså!
Og jeg får ikke til det jeg vil.. Det er litt frustrerende.. Vil egentlig bare sette meg ned å gråte å gi opp alt som er..
Men i stede kommer det ut i sinne og frustrasjon.
Vet ikke om jeg tørr å bli med på hytteturen heller.. Kommer bare til å sette meg ned å gråte eller explodere : s
Det er bare så utrolig slitsomt å ikke være flink i noe du faktisk vill.
Greit jeg kan synge, men jeg kan ikke si at jeg er flink?
Jeg er ikke flink på skolen, jeg er ikke flink teknisk, jeg er ikke kreativ, og jeg tegner helt ok..
Jeg kommer meg ikke en gang inn på Allmenn påbygg.. Det suger!
Jeg får skryt på jobben når jeg skal ta blodprøver, WAOW!
Sykt bra! Jeg kan stikke folk med en nål og de syns jeg er flink?
Yes! Det er målet med livet mitt! nei
Det går mye utover Lars Olav når humøret mitt er som det er nå..
Så jeg vurderer å bare sove på hybelen så han slipper maset mitt :/
Så jeg beklager Lars Olav at det må gå utover den som betyr mest for meg..
Og beklager Adrian for aller "..", men idag har jeg lov!
Også beklager jeg til dere lesere for at det ble et "klageinnlegg",
men noen gang så må man bare få det ut.
Jeg tar kvelden nå, takk om dere har orket å lest alt dette <3
- Mysplace93